FRAKKJE

frakk (subst.) Bøyningsformer: en ; -er ; ( ty. frack , fr. frac , av uvisst ophav)
-----------------------------------------------------------
1 om eldre forh. lang, sid mannstrøie, ofte med skjøter; jf. diplomatfrakk .
2 ytterfrakk; overfrakk:
3 lang damejakke (av lignende form) .
4 sportsspr. , spøkef. i forb. få frakk (om fryktet angrepsspiller) bli nøye fulgt av en bestemt motspiller som har til oppgave å nøytralisere ham; «bli mannsoppdekket» ( Rom. Bl. 1969/166/4/5). ? Jf. frimerke 2 .