Riksmaalsordbogen siger, om at «bole» og «bolse» sig:

I: bole (verb)
foreld. , bib. ell. arkais. ha ulovlig kjærlighetsforbindelse (med person av et annet kjønn) ( Hos. 4,13) . // bib. (med med) tre i utillatelig forbindelse med; innlate sig med:

- bole med de fremmedes guder (5 Mos. 31,16)
- vi har leflet og bolet med en udbrændt slægt (Ibs. E. S. I 206)

II: bole (verb)
1 refl., dial., bym. slå seg sammen i lag ell. gjeng:
noen i kroppsfikserte miljøer «boler» seg, drikker øl og går til byen for å slåss (Aftp. 1995/131/12/3)
2 (om person, dyr) bli tykk, før .
3 (om plante, busk, tre) skyte mange sidestengler, sidegrener ell. knopper; «buske seg»:

- det gode man har udrettet, er ligesom et bolende korn (Werg. Saml. Skr. IV, 7 206)
- rugen, bygget «border sig», siger landmanden naar det ved sideskud begynder at sætte tykke buske (Østg. Storbonden 66)

bolse (verb) (jf. dial. bulsa «arbeide tungt og klosset»)
1 sabotere:

- enkelte påstod at vareforsyningen sviktet her og der, og at betjente bolset iblandt (Hagerup Sommernatt 105)

2 skofte; skulke:

- vi kan jo ikke gå å bolse i det uendelige (Nordlands Framtid 1977/28/1/5)